Beina tok fatt på trinn for trinn, inn mot huset. armen bevegde seg oppover og presset fingeren på den gamle ringeknappen. Ding dong, hørte jeg gjennom veggen. Malingen var nok gammel, flakene røpte dens alder. Lyden av føtter som løp ned trappen. Døren åpnet seg forsiktig opp og ut kom et menneske jeg kjente så altfor godt.

 Hei, ytret skikkelsen uskyldig. Godtroende sender jeg ordet tilbake.

Så stod vi der, som to dråper vann av kjøtt og blod. Det føltes ihvertfall sånn. Lite visste jeg da at hun var fryst.