Hjertet banker. Øynene er lukket og Ørene lytter, mens sinnet flykter inn i musikken.

Hun stod der med volumet på fult. Stengte alt vondt ute. Hjertet og bassen dunket i takt. Kropp og musikken var ett for tid og sted fins et sted i det fjerne.

Spørsmålet gnagde mens hun gikk langs livets vei. svaret var alltid feil. Hun turde ikke kjenne etter lenger. For den enorme smerten var gått ut på dato for altfor lenge siden. Det var bare mugg og en avskyelig lukt igjen.

Hun kunne ikke lenger bare være. Inn i rusen eller musikken, spilte  vel ingen rolle. Bare langt vekk, til et tankeløst sted. Det var et uendelig problem. For det fantes dårlige toner som ikke tilfredsstilte hennes behov. Rusen var letteste utvei, men det kostet dyrt. Hun fant aldri noe evig tilfluktsrom. Hennes skygge fulgte alltid etter.

 Hvert eneste menneske må ha kjærlighet. Hun visste alt der hun stod ved verdens ende. Alt annet enn muligheter og glede. 

 Øre-pluggene ble dradd ut i det hun tok sats og hoppet ned fra ti meteren. Landet med beina i et nytt ukjent landskap. Beina sprang plutselig automatisk ned mot butikken. Sulten var lenger ikke til å unngå. Usikkert gikk hun rundt og rundt i butikken. Lette og lette etter noe som kunne fylle tomrommet. Det var rett foran henne. Blikkene møttes som om de hadde kjent hverandre for alltid. Hun gikk frem til kassen og betalte dyrt. Hun viste det ville koste, at alt har en bakside, men den så forlokkende der den stod utstilt med rødt silkebånd.  Den varte en stund, men ikke evig. Hånd i hånd gikk de hjemover, mens skyggen fulgte etter.