Bilturen slutter idet

vi ser kirkeklokker.

Stiger inn i åpent hus,

husker å tre ut av våre sko.

Minnet er en evig klump i halsen.

 

Svidd fiskepudding og

smeltet smør oppå potetene.

Sterk saft i navngitte krus

blir aldri det samme.

 

Aldri glemt dessert.

Gele, kringle og Mathilde-kjeks

sprang nedover spiserøret

aldri mer.

lørdager dekket av risengrynsgrøt.

Våkner opp til brødristeren,

er vi amerikanere på kveldstid

i preteritum.

Evig visdom og

uendelig kjærlighet

pakket inn i

minner som aldri glemmes.

 

mot uten fordommer,

styrke ingen kan måle

kombinert med omsorg

vil du alltid være.