Hodet vender ned.
Helt svart inne i skapet, under sandkorn.
Tyngdekraft og selvfølelse er ett.
Det er ikke din skyld.
Smaken er bitter og avskyelig.
Hele kroppen rister.
Borer ned mot helvete.
Utholdelig smerte du vet ingen ser.
Verdiløst fjes gjemt bak tykk papp.
Å fortjene er ikke et valg.
Vandrende langs dødens vei.
Inne i skapet.
Du ser,
du vet,
du er
det du ikke vil.
Det er tungt å bære en sannhet som ikke kan falsifiseres.
Skyggen er ditt eget speilbilde.
Noen åpner skapet.
Der sitter du,
du tror ikke på dens vennlighet.
Du og glede er to ulike
Puslespillbiter som ikke passer sammen.
Tvilen er for lengst blitt en åker.
Stemmen har
Motet,
Håpet,
Troen
Evig.
varsomt fjerner den planke for planke.
flammene varmer dine iskalde fingertupper,
du brenner.
Nydelig og trist, en var stemning og sårbart. Takk Mathilde for at du skriver.