Du var

Som en gymtime
Full av rop og kanonball
I min timeplan
Midt mellom Norsk og geografi
Mistet jeg pusten

Som en karamell
Fastlimt mellom tenner
I min godtepose
Midt blant sure frosker og lakrisstang
Trodde jeg vi var evig

Som natt til 1. desember
Uåpnet inni første luke
I min julekalender
Midt blant 23 andre gaver
gav du meg sommerfugler

Som en solnedgang
Faller nedover
I min horisont
Midt blant himmel og hav
Lovte du å komme igjen.

Annonser

tåren som forsvant

Den digitale klokken lyser rødt fire siffer og et kolon

08:16

Blindeforbundets hundekalender var krysset av med svart kulepennblekk

den 12.02,

sult,fattigdom og krig

mobbing,slåsskamp og urettferdighet

kjærlighetssorg, utroskap og skilsmisse

kom du aldri igjen

nedover mitt kinn.

 

 

Annonser

I hvite sko

Arket krølles sammen mens

hjertebank renner nedover,

du vil uansett bare høre

lytte til min  feighet.

 

Leter og leter

ordbøker av resirkulert dopapir.

Finner ikke engang noen ting .

 

For stillheten brytes

i det jeg sier deg

det eneste som passer til

mine hvite sko.

 

 

løkkeskrift og skopar

Med løkkeskrift riser jeg inn

i ditt hjerte,

slik at du alltid har meg.

Gir deg utallige ord

innpakket i setninger.

For illusjonen om vi to

kunne ses gjennom solbriller.

 

Med lukkede øyne

flyttet jeg dine sko,

så du skulle slippe å velge.

Tok vekk alle andre sko,

så du ikke skulle ta feil.

Nærmere og nærmere,

foran mine lukkede øyne,

til skoene ble borte i snøstormen.

et levende eksempel

Griper et siste skritt for

pusten har deg på slep.

Drar deg magnetisk mot lyset.

Med usagte ord på ryggen og

Ugjort arbeid uten timer.

Enda et levende eksempel

i naturens profeti.

 

En ved siden av mettet svamp

står et overfylt glass midt i en

vanndam.

Klistremerker du festet,

evig riset i stein,

bevares i forlatte hjerter.

Enda et levende eksempel

flyr sammen med

høstbrisen.

 

 

 

 

 

svid fiskepudding og Mathilde-kjeks

Bilturen slutter idet

vi ser kirkeklokker.

Stiger inn i åpent hus,

husker å tre ut av våre sko.

Minnet er en evig klump i halsen.

 

Svidd fiskepudding og

smeltet smør oppå potetene.

Sterk saft i navngitte krus

blir aldri det samme.

 

Aldri glemt dessert.

Gele, kringle og Mathilde-kjeks

sprang nedover spiserøret

aldri mer.

lørdager dekket av risengrynsgrøt.

Våkner opp til brødristeren,

er vi amerikanere på kveldstid

i preteritum.

Evig visdom og

uendelig kjærlighet

pakket inn i

minner som aldri glemmes.

 

mot uten fordommer,

styrke ingen kan måle

kombinert med omsorg

vil du alltid være.

 

 

 

 

livets veiskille

Jeg tok et valg. En gang for lenge siden. Det var aller første av en hel haug med siste-gangs forsøk. Jeg begrunnet svaret godt ,som alltid. Både patos, logos og etos var krysset av på listen over ting jeg skulle huske å ha med. Argumenterte med avanserte ord jeg ikke anta hva betydde for å bli smartere enn meg selv.  Jeg trodde målet var nådd med øynene lukket. Følelsene seiret nok en gang over realiteten. For dette var egentlig for godt til å være sant.

Pulserende hjertebank kom snikende. Panikken ble skrudd på . Toppen skrekk om full beredskap og alle de andre skrek i munnen på hverandre at fiender var på vei. opp i alt kaoset  hylte selvfølgelig alarmen også. Monsteret under sengen var der fortsatt. eller var det i skapet? Jeg turde ikke se etter. bare løp og løp feil vei. Tilbake på start ved det samme veiskille som alltidt stod jeg helt utslitt enda en gang. Hadde mistet tellingen, Hjernen hadde bare overskudd til å tenke over mine nederlag en siste gang.

Evig profeti

Fremtiden vil bringe

det du ikke kan se,

det du tror men ikke vet,

insomnia med dråper på din pute

ved siden av himmelsvev.

Vet jeg vel.

 

Øyeblikk vil åpnes,

alle drar men ikke hvor.

jeg skyver vekk

for fremtiden vil bringe

dit alle drar

en gang for evig.