Som en gymtime
Full av rop og kanonball
I min timeplan
Midt mellom Norsk og geografi
Mistet jeg pusten
Som en karamell
Fastlimt mellom tenner
I min godtepose
Midt blant sure frosker og lakrisstang
Trodde jeg vi var evig
Som natt til 1. desember
Uåpnet inni første luke
I min julekalender
Midt blant 23 andre gaver
gav du meg sommerfugler
Som en solnedgang
Faller nedover
I min horisont
Midt blant himmel og hav
Lovte du å komme igjen.
du er
ikke lik andre
alle andre
du var
har vært
og vil bli
aldri en gang.
for alle andre
har vært
vil bli
er aldri
deg for alltid.
Den digitale klokken lyser rødt fire siffer og et kolon
08:16
Blindeforbundets hundekalender var krysset av med svart kulepennblekk
den 12.02,
sult,fattigdom og krig
mobbing,slåsskamp og urettferdighet
kjærlighetssorg, utroskap og skilsmisse
kom du aldri igjen
nedover mitt kinn.
Arket krølles sammen mens
hjertebank renner nedover,
du vil uansett bare høre
lytte til min feighet.
Leter og leter
ordbøker av resirkulert dopapir.
Finner ikke engang noen ting .
For stillheten brytes
i det jeg sier deg
det eneste som passer til
mine hvite sko.
Med løkkeskrift riser jeg inn
i ditt hjerte,
slik at du alltid har meg.
Gir deg utallige ord
innpakket i setninger.
For illusjonen om vi to
kunne ses gjennom solbriller.
Med lukkede øyne
flyttet jeg dine sko,
så du skulle slippe å velge.
Tok vekk alle andre sko,
så du ikke skulle ta feil.
Nærmere og nærmere,
foran mine lukkede øyne,
til skoene ble borte i snøstormen.
Griper et siste skritt for
pusten har deg på slep.
Drar deg magnetisk mot lyset.
Med usagte ord på ryggen og
Ugjort arbeid uten timer.
Enda et levende eksempel
i naturens profeti.
En ved siden av mettet svamp
står et overfylt glass midt i en
vanndam.
Klistremerker du festet,
evig riset i stein,
bevares i forlatte hjerter.
Enda et levende eksempel
flyr sammen med
høstbrisen.
Bilturen slutter idet
vi ser kirkeklokker.
Stiger inn i åpent hus,
husker å tre ut av våre sko.
Minnet er en evig klump i halsen.
Svidd fiskepudding og
smeltet smør oppå potetene.
Sterk saft i navngitte krus
blir aldri det samme.
Aldri glemt dessert.
Gele, kringle og Mathilde-kjeks
sprang nedover spiserøret
aldri mer.
lørdager dekket av risengrynsgrøt.
Våkner opp til brødristeren,
er vi amerikanere på kveldstid
i preteritum.
Evig visdom og
uendelig kjærlighet
pakket inn i
minner som aldri glemmes.
mot uten fordommer,
styrke ingen kan måle
kombinert med omsorg
vil du alltid være.
Jeg tok et valg. En gang for lenge siden. Det var aller første av en hel haug med siste-gangs forsøk. Jeg begrunnet svaret godt ,som alltid. Både patos, logos og etos var krysset av på listen over ting jeg skulle huske å ha med. Argumenterte med avanserte ord jeg ikke anta hva betydde for å bli smartere enn meg selv. Jeg trodde målet var nådd med øynene lukket. Følelsene seiret nok en gang over realiteten. For dette var egentlig for godt til å være sant.
Pulserende hjertebank kom snikende. Panikken ble skrudd på . Toppen skrekk om full beredskap og alle de andre skrek i munnen på hverandre at fiender var på vei. opp i alt kaoset hylte selvfølgelig alarmen også. Monsteret under sengen var der fortsatt. eller var det i skapet? Jeg turde ikke se etter. bare løp og løp feil vei. Tilbake på start ved det samme veiskille som alltidt stod jeg helt utslitt enda en gang. Hadde mistet tellingen, Hjernen hadde bare overskudd til å tenke over mine nederlag en siste gang.
Fremtiden vil bringe
det du ikke kan se,
det du tror men ikke vet,
insomnia med dråper på din pute
ved siden av himmelsvev.
Vet jeg vel.
Øyeblikk vil åpnes,
alle drar men ikke hvor.
jeg skyver vekk
for fremtiden vil bringe
dit alle drar
en gang for evig.
